Innen opphavsrett snakker vi om å kopiere, eller fremstille eksemplarer av, et åndsverk til privat bruk. Denne formen for eksemplarfremstilling er kopiering som folk gjør innenfor den private sfæren. Verk man har kjøpt eller ervervet med tillatelse, kan deles med venner og slektninger.

Denne formen for kopiering er lovlig, men rettighetshaverne skal kompenseres
 for slik bruk.

Avgrensning i eneretten

Eneretten opphavsmenn har til eget åndsverk gir dem adgang til å nekte andre å kopiere deres verk. Myndighetene i Norge har imidlertid avveid denne retten mot det allmenne hensynet til spredning av kulturuttrykk og tilgang til verkene. Derfor har folk mulighet til å kopiere til privat bruk uten først å spørre opphavsmannen om lov, og uten å måtte betale vederlag.

Kompensasjon for kopiering til privat bruk, eller privatkopieringsvederlaget, gir rettighetshavere en kompensasjon som er ment som en erstatning for at privatpersoner har lov til å kopiere deres verk i private og familiære sammenhenger.

Privatkopiering ikke nytt

I Norge har privatkopiering vært regulert i åndsverkloven helt siden 1930. Dette er med andre ord ikke noe nytt fenomen.

I 2005 innførte man imidlertid en ny bestemmelse i åndsverkloven som sier at skaperne av åndsverk har rett til kompensasjon for lovlig privatkopiering.

Kompensasjon over statsbudsjettet

Kompensasjonen tildeles over statsbudsjettet. Norwaco fordeler beløpet til sine 34 medlemsorganisasjoner og til rettighetshavere i EØS-området.

I statsbudsjettet for 2012 er det bevilget kr 42,4 millioner som kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk. I 2011, ble det bevilget  kr 41,1 millioner . Dette tilsvarer en økning på 3,2%.